Turtuppene

...noen år senere skulle min datter i bursdag i Lørenskog og jeg tenkt jeg da kunne prøve å finne Bjønnåsen igjen. Sist jeg prøvde havnet jeg ved et vann (!!), det kan du memorere tilbake til ved å trykke HER . Jeg ringer min venn Tone for å dobbeltsjekke veien siden hun var der noen dager tidligere. Hun nektet for at jeg skulle parkere ved Marikollen, så jeg ga opp og bare parkerte ved Marikollen... ja jeg ga opp allerede der. Nå går jeg bare den veien som sist og gir faen i hele Bjønnåsen. Jeg går oppover, og hva er det jeg ser??   Jo et skilt opp mot Bjønnåsen 🙈. Jeg kommer meg over Broa og blir møtt av masse deilige motbakker som jeg bare kunne glede meg til å bli dratt ned igjen etterpå. Jeg er fortsatt forbauset over hvor mye flinkere de er til å merke opp og skilte (utrolig siden jeg ikke fant det første gangen). Etter en fantastisk tur kom jeg omsider opp, jeg er vel litt bedre trent enn tidligere så det gikk som en lek. Utsikten var vel verdt alle insektsbitt. Ja...

Nå sitter jeg i bilen, jeg visste ikke at jeg var i stand til å løpe så fort. Jeg har sittet her en stund allerede, så dersom jeg klarer å skrive ferdig alt dette før resten av bataljonen kommer har jeg løpt raskt. -og med en gang jeg hadde fullført setningen kom den første av 3. Jeg forsto relativt fort at hun, -som jeg hadde rømt fra de andre. Jeg var godt i gang med å pleie mine nye myggstikk til blods. Dersom du ønsker å føle noe klaustrofobisk ved hjelp av "litt" mygg ta deg en tur til Årnestangen . Dette er blandt årets "Ti på topp" , og det er også mulig det er det også, når myggen ikke er så forbanna sulten. Jeg har i dag hatt mygg i øyet, mygg i munn og nese og sikkert alle andre kroppsåpningern dersom det var fysisk mulig. Nå har jeg ikke vært i dusjen helt enda, så man skal vel aldri si aldri.. Det må være supermygg som klarer å bli så mange. De lå som et teppe på beina dine dersom du sto stille "for lenge".. Jeg orket ikke engang stå stille le...

Ramstadsjøen ligger 268 meter over havet nordøst i Østmarka, litt sør for Ramstadslottet i Rælingen kommune i Akershus. Vannet var tidligere drikkevannskilde, men er nå fritt for bading og fiske. Her er både abbor og ørret Jeg gjør som tur-appen ut.no sier. Parker på Marikollen og følg blå oppmerkinger. Piece of cake! Jeg var forøvrig på vei til Bjønnåsen. I god tro gikk jeg oppover. Det kom flere veiskiller, men siden ingen av skiltene sa Bjønnåsen gikk jeg bare rett frem jeg helt til det kom et litt større mer iøyefallende kryss. Et sånt kryss man må stoppe ved fordi retningen du velger har en vesentlig betydning for hvor du ender.  Det var ingen skilt mot Bjønnåsen. Jeg har vel her innsett at jeg har vandret feil, så jeg skulle til å sjekke appen da jeg møter et par som hadde bestemt seg for å gå til høyre. Jeg spør de om hvor de skal og de forteller meg at de skal gå en eller annen runde. Mannen kommer å gir meg et kart jeg kan ta bilde av slik at jeg finner veien. Jeg s...

"Skreikampen  er det høyeste fjellet i  Eidsvoll  kommune, 698 moh. Primærfaktoren er 163 meter,  referansesadelen  er ved veikryss like sør for Skomakertjennet, 535  moh . Kampen ligger helt nord i kommunen ved  Mjøsa , i  Feiring . Naturlige utgangspunkt for bestigning, er  Øverbygda  nord i Feiring. Skreikampen setter sitt preg på landskapet med sin bratte fjellvegg ned mot Mjøsa. Fra toppen av kampen og ned til bunnen av Mjøsa er det over 1000 høydemeter. Skreikampen har utsikt mot blant annet  Hedemarken , Mjøsa,  Rondane  og  Trysilfjellet  i nordøst.  Den norske turistforening  hevder det går an også å se  Snøhetta  fra «øst på Totenåsen». [4]  Det eneste sted det er teoretisk mulig, er her på Skreikampen; siktelinja går da trangt mellom  Storsmeden  og  Steet  i Rondane.  Toppen preges mye snaufjell med få trær. Skreikampen har den eneste sjø – fjell gr...

Ringebufjellet, Oppland Vi ankom parkeringen til hytta rundt klokken 20:00 lørdag kveld. Det var glatt oppover fjellet. Jeg var fast bestemt på å holde farten rund 2-3 gir for å ikke stoppe og samtidig ikke skli av veien. Dersom bilen hadde stoppet hadde vi ikke kommet opp. #DenFølelsen. Må ærlig si at jeg holdt pusten i de bratteste svingene og vel så det. Vi går opp mot hytta. Veien er traktor-måkt, men det er ikke stien til hytta. Det er bek-mørkt. Jeg er alene som voksen og vi har masse bagasje. Tanken på at resten av familien ikke reiser opp før jeg har vært der å banet vei slo meg. Selv de paranoide har fiender. Meg og Enya(Siberian Husky) i front. Teemo(mops) bak meg og de to ungene bak der igjen. Jeg var et øyeblikk redd for at Teemo ville drukne i snøen. Jeg så etter ulvespor, bjørnespor og gaupe. Jeg så bare harespor men turte ikke se inn mot skogen. Jeg har sett litt for mange skrekkfilmer. Skogen om natten.. Bare prøv det.. Den fjerde og siste turen til hytta med b...

Kjør RV 181 forbi Sundet, og følg deretter RV 177 ca 2,7 km mot Fenstad/Vormsund. Like før 50-sonen slutter, ta til venstre inn Åslettavegen, og kjør denne veien ca 700 meter til parkeringen ved Februa. Endelig kan jeg "trave" rundt igjen. I 4 måneder har jeg vært så avhengig av andre at det eneste stedet jeg har kunne gått er i nabolaget. Dødskjedelig!! Men i DAG kunne jeg ENDELIG ta med kidden og bikkjene litt lenger enn ut døra. (nei, jeg bor ikke i Oslo så det er ikke trikk utenfor huset).  Vi tok turen til Bokkedalen i Eidsvoll. Her har vi vært så mange ganger at det er egentlig en skam at jeg ikke har skrevet om det. Turen er på ca 2,5km fra Februa så denne turen er for alle, og det som er er så ekstra fint med denne turen er at det ALLTID er varm kaffe klart til du kommer. Du kan få ly, du kan grille og til og med benytte deg av en utedass på stedet. Du kan banne på at du aldri er helt alene når du ankommer plassen, og er det din første tur så heiser de flagg...

Haukelifjell 1100moh Ligger i Vinje kommune, Telemark og Odda i Hordaland. Delvis overlappende med Hardangervidda (wikipedia) Det gjør litt vondt i sjela å se at disse tursøndagene har ligget litt på is den siste tiden. Til dels fordi jeg klarte å dra på meg beinhinnebetennesle for et par måneder siden. Det har ikke vært lett når det kommer til å ha hunder. Legen sier: "Hold deg i ro", Hundene sier: "ut på tur aldri sur". Siste helgen i oktober kom jeg meg endelig på tur, litt fordi turen var bestilt lenge før betennelsen slo til. Turen gikk til Haukelifjell, hvor vi overnattet på Haukeliseter Fjellstue. Jeg tok toget til Drammen etter jobb sammen med min nå 3 måneder gamle valp, Enya (veldig snart 4 mnd nå altså). Mens jeg sitter på toget kjenner jeg det dunster urin og skjønner tilslutt at dette kom fra kobbelet jeg satt å holdt fast i.. Jeg fikk raskt byttet dette med en skjetting jeg heldigvis hadde pakket enkelt i sekken. Etter ca 1,5 timer sto jeg på Drammen...