Turtuppene

«  Gjeddevann ligger 250 meter over havet i Østmarka, vest for Flateby og på grensen mellom Enebakk og Rælingen kommuner i Akershus (Jeg nekter å kalle det Viken) . Vannet er demmet opp i nordenden, og tjener som drikkevannskilde for Flateby.» Kine og jeg tok med oss to sibber på en av årets «Ti på Topp» turer, nemlig «Gjeddevann». Det var nemlig bare vi to som turte ta sjansen på en tur i regnet. Og det var jammen bra, for vi fikk nemlig sol sol sol!  Det tok sin tid å komme frem da plassen for oss ligger litt «avsides» kan du si. Sibbene fant tidlig ut at de ville bæsje, så Elin bar på to bæsjeposer hele veien. Hadde hun bare åpnet øya bittelitt hadde hun sett at det var 10 meter bare med søppelkasser på parkeringsplassen.  Jaja, sånn kan det gå! det ble såklart noen fall i den glatte gjørma, hvertfall ett fall hver, men ingen skadde ledd.  Vi har sett vakrere plasser, men turen er forsåvidt veldig fin med skikkelig skogssti flere deler av veien, maurtuer og drikkevann omtrent hele

Utsikten fra Busterudvangen  Stedet jeg daglig har sett skiltet til, men alltid bare gått forbi. Nå angrer jeg. For en fantastisk plass! Parker ved Lysdammen eller A-brua. Gå mot Lysløypa og følg skilter mot Busterudvangen. Når du kommer frem dit følg skiltene mot Prekestolen. Tada, -framme! Elin og Kine tok turen. Egentlig var planen Nipkollen i Nannestad, men siden en av oss egentlig var i litt dårlig form bestemte vi oss for en tur som ikke var like "bratt". Jadda. Når jeg sitter her å skriver så verker hoftene så mye at jeg virkelig blir påmindt om at jeg ikke er 25 år lenger. Men uansett. Vi startet turen og gikk på Elins hjemlige trakter i Gjerdrum. Men hun hadde aldri tatt turen opp til Prekestolen før. Vi gikk gjennom myr og litt snø og kom oss frem til Busterudvangen. Bare det stedet er verdt et besøk! En gjennomført nydelig utedo, og det er noe man ikke kan si om alle utedoer, ei turbok i ei postkasse og kjempefin utsikt fra det jeg vil kalle ei seter. Etter et kort

 Jadda, plutselig var vi i 2021. May har flytta til Harstad og det har da vært noen turer siden da, men denne bloggen fikk seg ei lita tørke. Samtidig som jeg nå tørker litt støv fra denna bloggen har jeg også tørka vekk litt støv av gamle vennskap. Og godt er det, for det er gode venner som tar med ei lita ekstra kaffikopp uti skauen til deg vettu.  Elin og Elin, aka The Elins avtalte en liten gåtur forleden uke. Plutselig får Elin en sms om at Elin har dobbeltbooket seg og om det skulle være mulig å sammenslå. Det skal da ikke være helt umulig tenkte hun andre Elin. Så da ble det Elin og Elin og Kine som hadde ei avtale. Men så kom hun ene Elin på at hun kan da ikke nærme seg Jessheim by uten å ta med seg hun Marie. Så da ble Marie med også. Og så var det gjort.  Stemningen var så god at vi fant ut at dette måtte vi gjøre mere av. Det som først satte stemningen var at ElinT sendte oss andre litt ut på villspor utenfor løypa. «Detta er rektig vei! Bare gå litt mer den veien så møter v