Haukelifjell

Haukelifjell 1100moh
Ligger i Vinje kommune, Telemark og Odda i Hordaland.
Delvis overlappende med Hardangervidda (wikipedia)

Det gjør litt vondt i sjela å se at disse tursøndagene har ligget litt på is den siste tiden. Til dels fordi jeg klarte å dra på meg beinhinnebetennesle for et par måneder siden. Det har ikke vært lett når det kommer til å ha hunder. Legen sier: "Hold deg i ro", Hundene sier: "ut på tur aldri sur".
Siste helgen i oktober kom jeg meg endelig på tur, litt fordi turen var bestilt lenge før betennelsen slo til. Turen gikk til Haukelifjell, hvor vi overnattet på Haukeliseter Fjellstue.

Jeg tok toget til Drammen etter jobb sammen med min nå 3 måneder gamle valp, Enya (veldig snart 4 mnd nå altså). Mens jeg sitter på toget kjenner jeg det dunster urin og skjønner tilslutt at dette kom fra kobbelet jeg satt å holdt fast i.. Jeg fikk raskt byttet dette med en skjetting jeg heldigvis hadde pakket enkelt i sekken.
Etter ca 1,5 timer sto jeg på Drammen stasjon hvor jeg ble plukket opp av en liten rød Toyota Yaris. Sammen kjørte vi mot Haukeli.
Enya er ikke fult så glad i masse svinger, og det skal sies at det måtte stoppes minst 3 ganger for å vaske hundespy. Det er jommen godt sjåføren både er hundevandt og tålmodig. (evig takk)
Vi kommer frem rundt klokken 20-21. Det var godt med nysnø og det første jeg merker meg er to damer som står ute i vinden å drikker av hvert sitt vinglass. Vi kom akkurat i tide..
Etter innsjekk møtte vi de andre reisende, og jeg tror ikke det ble mer enn 3 øl på meg. Senga kalte så sent som klokken 23 og god natt.

Jeg våknet av at jeg ble forsøkt spist av en drage etter en hel natts jakt klokken 7:00. Jeg kunne høre stormen utenfor og det skal sies at det fristet pent lite å gå ut med Enya akkurat da.. Men må man så må man. PÅ med dyna og UT med hunden. Vinden slo mot oss som et sjokk, og når vi kom rundt hytteveggen så løp Enya tilbake. Ikke faen om hun satt seg for å pisse i dette helvetesværet. Det tror jeg ikke du hadde tatt sjansen på heller... Jeg husker jeg tenkte at jeg ville nekte å bli med på noen fjelltur dersom denne vinden ikke ga seg..  

Rundt klokken 9 gikk vi opp for frokost. Solen hadde stått opp, vinden hadde lagt seg og DA kunne jeg endelig se hvordan det så ut utenfor. Rett nedenfor hytta var det en innsjø innrammet av snølagte fjell så langt øya kunne se. Det var helt magisk! Husker jeg tenkte at det er bra jeg ikke tok helt av dagen før og løp rundt som en tulling, for da hadde nok veien til sykestua vært veldig "kort".
Rundt klokken 10:00 var det avmars. Det gikk oppover i helt ny snø, og jeg var veldig glad jeg ikke gikk først! Jeg hadde nemlig ikke gamasjer, noe jeg forøvrig har satt litt lenger opp på ønskelisten for jul. Etter en stund måtte jeg bite i det sure eplet og spørre hvor langt en skal "klatre" oppover, fordi med all den treningen jeg har hatt i det siste er jeg ikke helt klar for 3 timer med 75 graders helling. "Itje så langt igjen no". Aiit! Keep on walking! Det å gå i fjellet i snø var helt nytt for meg, og jeg overrasket meg selv over hvor flink jeg hadde vært til å kle meg. Det viktigste av ALT er ull på beina. Selv om gamasjene ikke er kjøpt enda så frøys jeg ikke uansett hvor mye snø jeg samlet opp. Det gikk oppover, nedover, bortover, over vann og hit og dit. Enkelte steder måtte lille meg på 160 cm løfte hvert enkelt bein over i de andre dype sporene for  å komme videre. Det var fantastisk.
Det som var (nesten) enda mer fantastisk var å komme tilbake til setra, sette seg i den forvarmede tipien og ta en til ti øl og vite at "jeg klarte det".
Nå ligger jeg med influensa, så nå aner jeg heller ikke når og hvor neste tur går. Den som lever får se! Flere bilder fra turen under: