Turtuppene

Jeg har vært på Mistberget tidligere, men akkurat denne løypa har jeg ikke gått siden barneskolen. Da husker jeg vi syklet samlet fra Eidsvoll Verk Skole og til Åselia før vi deretter måtte gå opp. Samtlige hadde glass-termos fylt opp med kakao, og var du heldig slapp du unna knust glads. Ubrukelige greier spør du meg.  Men uansett. Denne gangen går jeg sammen med Turtuppen Kine, og vi hadde bare med oss vann i plastflasker.  Jeg kunne ikke huske at det var såååå bratt. Jeg må nok få forbedret formen en del, for det tok ikke lange Tia før jeg var knall-rød i ansiktet.  Vi gikk og vi gikk mens vi hørte på bekken og fuglen som sang bak tåka et sted. Plutselig var vi på toppen og vi var strålende fornøyd.  Denne gangen holdt Kine seg på beina, mens jeg sjekket hardheten til en stein på vegen ned.  God tur! Mmm æææ sa en liten grønn frosk en dag, mmmm æ sa en liten grønn frosk. Elin fotograferer en frosk. Grua på vei opp  Endelig på toppen!