Langelandsfjellet

 Jadda, plutselig var vi i 2021. May har flytta til Harstad og det har da vært noen turer siden da, men denne bloggen fikk seg ei lita tørke. Samtidig som jeg nå tørker litt støv fra denna bloggen har jeg også tørka vekk litt støv av gamle vennskap. Og godt er det, for det er gode venner som tar med ei lita ekstra kaffikopp uti skauen til deg vettu. 

Elin og Elin, aka The Elins avtalte en liten gåtur forleden uke. Plutselig får Elin en sms om at Elin har dobbeltbooket seg og om det skulle være mulig å sammenslå. Det skal da ikke være helt umulig tenkte hun andre Elin. Så da ble det Elin og Elin og Kine som hadde ei avtale. Men så kom hun ene Elin på at hun kan da ikke nærme seg Jessheim by uten å ta med seg hun Marie. Så da ble Marie med også. Og så var det gjort. 

Stemningen var så god at vi fant ut at dette måtte vi gjøre mere av. Det som først satte stemningen var at ElinT sendte oss andre litt ut på villspor utenfor løypa.

«Detta er rektig vei! Bare gå litt mer den veien så møter vi ei sti, og gjør det ikke det så kan vi jo bare snu å gå tilbake igjen».

Og stien fant vi og Kine kunne omsider «stemple» seg inn på Ti på topp lista si. 

Det er ikke så fint mye å skrive om utsikten, for det var mest skog, vann og gjørme. Men vi møtte en salamander og vi spiste druer med god appetitt, drakk kaffe og hilste på andre turgåere. Kine startet skaukjøkkenet sitt og vi kokte vann til kaffen på rett skaumåte! Det er en del av sjarmen det si, og kanskje Kine er den som lærer meg hvordan jeg bruker stormkjøkkenet mitt. Vi kan jo alle lese HER hvordan det gikk sist. Marie hadde tatt med seg druer og håndsprit så vi kunne drepe evt basselusker før vi tok på druene.

Skulle kanskje i tradisjon tro lagt ut ei beskrivelse på veien dit, men om du skriver inn Langelandsfjellet på GPS så finner du frem. Selve parkeringsplassen fant vi på vei tilbake til bilen. så den skal være der den au.

Da sjåast vi igjen snart.