Nesetrona, Helvete, Gausdal i Gudbrandsdalen #Fjelltid!

Helgen jeg hadde grugledet meg til.
Helgen jeg prøvde å overtale May til å bli med meg.
Helgen jeg skulle gjøre noe jeg aldri hadde gjort før.
-Bli med på fellestur sammen med mange ukjente mennesker.

Jeg vet vi var i Gudbrandsdalen,
Jeg vet at ca det høyeste punktet var 1041moh.
Akkurat hvor vi var, fikk jeg ikke inn i skallen i alt sammen.

Jeg ble hentet på fredagen av to jenter i en Toyota Yaris. Ingen av oss hadde vært med før. Ingen av oss hadde møtt noen av de andre før. -men shit, why not...
Vi finner veien til Joker på en liten bygd i Gausdal en plass. Der møter vi enda et turfølge. Vi fikk trengt oss inn i en bil alle sammen som kom for å hente oss og fullføre siste del av reisa til plassen vi skulle være på. Samtlige i bilen fikk 4hjulstrekk på ønskelisten til jul, finnes det en vei den ikke kan takle? Vi kom frem til en seter, klokken var rundt 20, og det var ikke mørkt enda.
Mission sette opp telt før det blir mørkt var i gang!
De andre som ankom samtidig som meg var allerede godt i gang mens jeg fortsatt travet frem og tilbake i sivet for å finne et perfekt sted. -omtrent som en hund som går rundt å leiter etter det beste stedet å drite..
Etter tre forsøk fant jeg det jeg tror er den beste teltplassen på hele stedet. Det var relativt flatt og sivet var ikke like høyt og teltet var oppe så jeg rakk å komme meg ned til bålet før himmelen var sort. Det ble ordentlig fjellkos rundt bålet før jeg tok kvelden relativt tidlig fordi Bella var veldig stresset og usikker pga nye omgivelser og flammer i mørket.

Lørdag våknet jeg rundt klokken 8, jeg tar med meg tannbørsten og går ned mot samlingsplassen hvor mannfolka satt med primusen og stekte seg egg og bacon. En ting skal menn ha, de VET å kose seg på tur. De "eier" fjellet. Der satt jeg med mine tørre Husman knekkebrød, og ja jeg hadde glemt å pakke med meg pålegg. Selvfølgelig var det flere som tilbudte meg, men det var rett og slett pinlig så jeg takket nei. Følelsen av å oppføre seg som ei skikkelig "byjente" erkke akkurat drømmefølelsen.
Etter frokost gikk vi samlet opp til Nesettrona. Det var en relativt kort tur, men de to ølen dagen før hadde gjort vesentlige underverker for formen så det var i grunn likegreit.
Utsikten over Gudbrandsdalen var fantastisk. May kan ANGRE på at hun ikke ble med, og hun bare må bli med neste gang jeg får sånne "crazy ideer". (jeg er ikke komplett på fjelltur uten deg sjø) (tekst fortsetter under bildene)

1041 moh

fantastisk utsikt over Gudbrandsdalen

å ta #selfie med speilreflekskamera er ikke så lett egentlig.
 Etter turen til toppen var det valg mellom å bli med på en lengre tur eller bli med på hundekjøring. Jeg kan juge og si at valget var ENKELT, men jeg juger ikke så lar være. Jeg var faktisk veldig usikker på hva jeg skal gjøre da jeg stortrives på fjelltur men også er veldig nysgjerrig på hundespann og er veldig fascinert av polarhunder. Etter litt drøfting med mine nye turvenner falt valget på hundespann fordi Bella ville ha veldig godt av sosialisering med likesinnede. Og ikke faen om jeg angrer. Hadde jeg visst DA hva jeg visste NÅ ville valget vært veldig enkelt.
Alle kunne selvfølgelig ikke være med å kjøre samtidig, det var satt opp tre hundespann og det var laget et bål for de som ventet. Hva er vel bedre enn en iskald Carlsberg eller to mens man venter?

et lite "snitt" av antall huskier
 Solen skulle ned etter en lang og fin dag på fjellet og i hundespannet. Alle samlet seg rundt bålet med grillmat, vin og øl. Denne kvelden skulle være fest.
-Og det var å merke når jeg våknet søndag morgen. I dag skulle vi til "Helvete". Når vi kom oss ned til bilen kjente jeg egentlig at hjemturen fristet mer, men jeg ble med. Selvfølgelig slo angsten seg vrang når steinnedgangen kom og jeg klarte ikke følge etter. Jeg satt meg heller ned å drakk opp kaffen min og spiste opp iskremen jeg hadde kjøpt i "Helvete-kiosken". Det var enten det eller knekke beina fordi jeg skalv så forferdelig av frykt at jeg ikke klarte å klatre ned ordentlig eller besvime. Følelsen jeg hadde ved Preikestolen kom tilbake. En slik høydeskrekk unner jeg ingen. En stor takk til #Fjelltid for en fantastisk helg! Kanskje vi sees igjen i oktober.

Neste søndag går turen til Sognsvann i Oslo, Friluftslivets Dag..
Flere bilder fra denne turen under:

Det er et  "Helvete" å ha høydeskrekk. Dette er hva jeg fikk med meg av "Helvete" XD
is og kaffe er en god trøst når angsten slår inn.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ramstadsjøen, Rælingen

Nipkollen, Nannestad.

Gjeddevann