Dagalifjell, Uvdal 1040 moh #2

- august 22, 2016

Dagalifjell ligger i Uvdal, ikke så langt fra Geilo.
1040 moh
Tilbyr et must av aktiviteter sommer som vinter.
(Rafting, ski, vandring, fisking, konserter etc)

Jeg tror vi skal takke "fanden" for at vi tok oss friheten til litt varme og søvn i bilen. Når klokken var 10 var vi ferdig påkledd, avsotet etter krigen med primusen og frokosten ble inntatt i bilen utenfor Torsetlia Hotel. Elin og May var nå klare for "Fentetrøkket". Vi har enda til gode å bli med på annet enn selve marsjen. Vi lever for TUR, ikke for show, er det ikke sånn? Neia.. Får se hva som skjer neste år. Vi går for å få stokk!! (Etter 15 år får man stokk. Da er vi i den alderen at vi trenger det, så det er awesome).
Etter registreringen var det bare å starte.
Det gikk som en lek, og hva kan gå galt når vi ikke går alene?

når bildet ble tatt var vi inntetanende om
at vi allerede hadde gått 30 min feil..

Vi skulle gå 2 mil, og terrenget er mye lettere enn vi er vandt med fra våre ukentlige fjellturer. Fordelen med det er at vi kunne få med oss litt mer av den fantastiske naturen. Enkelte steder måtte vi balansere oss over bekker, mini-innsjøer og myr. Vi gikk sammen med en hel haug av kjerringer og flere av de ba om å få lov til å kose med Bella. Vi ankommer "samlingsplassen" hvor de som skal gå korte og lange turer splittes. Vi begynner å gå før de andre da vi hadde noen ønsker om å komme oss hjem til "Oslo" før det ble for mørkt. Vi vandret bortover med to jenter fra Bergen bak oss. De gikk å skravlet og skarret så vi ble i grunn ganske så sprø. FOR en lungekapasitet de to jentene må ha! Etter en stund merker jeg at vi ikke hører disse jentene mer så jeg spør May. "Nei de stoppet ved det skiltet lenger bak.. Takk og pris!" Vi fortsetter å småprate på vår vei, og dette er hvor vi egentlig burde begynne å bli litt oppmerksomme på at kanskje ikke alt er som det skulle. Jeg forteller May at NÅ er den første gangen på hele turen jeg ikke kjenner meg igjen fra sist jeg var her. Men vi går videre. Vi reagerer på at vi møter menn, da dette skulle være for kjerringer. Men vi fortsetter å gå.. Helt til vi kommer ned i bånn hvor det er satt opp nye hytter og bondegårder eller hva det nå var.
Kanskje vi skal se på kartet vi fikk?
Er det ikke rart at de irriterende bergenserne plutselig forsvant?
.....
Etter et par minutter med kartlesing og forståelse konkluderte vi med at vi hadde gått for langt... Hvor lenge er det siden vi ikke hørte bergenserne lenger egentlig? -og hva sto det egentlig på det forbanna skiltet vi gikk forbi?

Fy faen..

Vi går tilbake, oppover. Vi møter på en gjeng med eldre damer som bekrefter at vi har gått feil. De insisterer på at vi ikke har evnen til å gå den ordentlige ruta og at vi bare måtte gå tilbake til Torsetlia for det ville ta MINST 3 timer å komme seg til det kartpunktet vi skulle til.. Jeg ble litt irritert over deres undervurdering av oss. Det er mulig vi ikke ser så forbanna muskulert ut for dem, men vi er pokker meg ikke de som ikke har vært på tur før.. Selv om vi har et stort forbedringspotensiale på å åpne utdelte kart... Jeg ville bare gå tilbake på ruten, for det som virkelig tok tid var å høre på lang tale om hvor udugelige vi var.

Endelig kom vi oss tilbake til rett "post". Vi hadde gått utenfor sporet en hel time, og nå var det folketomt. Vi vandret "Fentetrøkket" alene. Vi hadde egentlig planer om å stoppe for å lage oss mat, men nå var vi så stressa begge to. TENK om vi kom for sent inn til å få premien vår, en pins.!

Turen tok ca 7 timer. Vi skal tilbake neste år, men da går vi ikke feil ;)

Neste helg blir det ikke noen typisk "søndagstur", men jeg skal på helgetur oppi Gudbrandsdalen. Du kan lese om den HER