Rød løype opp Skreikampen (Feiring) 17.07.16
Skreikampen info:
Høyeste fjellet i Eidsvoll kommune
698 MOH
Ligger i Feiring
To valgfrie løyper. Ønsker du den lette ruta, IKKE gå til høyre som vi gjorde.
I dag gikk feiden opp Skreikampen i Feiring. Vi ble møtt med 80% helling og tenkte vel begge to at sånn kan det vel ikke gå hele veien.. eller?
Vi kom til et veiskille hvor vi kunne velge å gå til høyre og venstre. Det sto ingenting om vanskelighetsgrad så vi rådførte oss med et kjærestepar som gikk bak oss gående med hund og bæremeis med et helt nytt barn oppi.
De var heller ikke proffe i dette fjellet så vi konkluderte sammen om at veien til høyre SIKKERT var lettest. Så det ble veien.
Veien startet veldig bra. Det gikk litt nedover, noe May kommenterte, - og Elin kommenterte AT Da blir det sikkert litt mer oppover etterpå... litt..
Vi går litt til, og enda litt og plutselig er det det jeg i MIN verden vil kalle en helling på 90 grader.. og det fantes ingen ende.
Elin på alle fire... og May etter. Melkesyra besøkte oss begge to, og vi priste skogstrolla for at det ikke var noen unger med på denne ferden. Så gikk tankene til det nyklekkede kjæresteparet med bæremeis... stakkars mennesker. (de gikk ikke sammen med oss, de ventet nok litt så vi fikk et forsprang)
Akkurat i det vi faktisk begge to vurderte å snu uten at vi visste det selv, så møtte vi på mennesker på vei ned. De lo godt når de så oss. Rødsprengt i ansiktet og peste så jævlig at det var såvidt vi klarte å spørre de om hvor langt det var igjen å gå.
"Bare et par hundre meter igjen nå"
Bare... i 90 graders helling..
Vi går litt til. May setter seg, jeg prøver å fortelle henne at dette blir bare enda værre jo lenger hun sitter selv om det var fristende å følge hennes fotspor.
Det føltes som vi hadde gått ENDA mer enn et par hundre meter da vi møtte noen fler. Disse også med et smil om munnen. De sa de ikke går denne veien opp, det blir for tungt... Nå kødder du el?
Men de kunne fortelle at NÅ var det ikke mer enn 50 meter ish igjen.
Lys i tunnelen.
Siste kneika gikk vi vel tankeløse. Det eneste som sto i hodet vårt var vel å sitte, ligge, hvile, drikke vann, og sjokolade... Til og med Bella var sliten av denne klatringen nå. Hun så på meg med de øya, og det er nesten så hun truet meg med å bare løpe ned igjen med meg på slep.
Vel oppe på toppen. Elin åpner sekken, drikker litt vann, gir vann til hundene og ser etter sjokoladen...
"Faen!! Sjokoladen ligger igjen i veska i bilen!!!" Jeg faller sammen med hodet i hendene. Jeg hører ALLE rundt meg ler. Når jeg åpner øynene så kommer det en mann bort til oss med en kvikklunsj til oss hver <3 Det er godt det finnes gode mennesker i denne verden.
Neste tur blir Fjellsjøkampen, Hurdal. Søndag 24. juli 2016
Bilder fra denne turen under:
Høyeste fjellet i Eidsvoll kommune
698 MOH
Ligger i Feiring
To valgfrie løyper. Ønsker du den lette ruta, IKKE gå til høyre som vi gjorde.
I dag gikk feiden opp Skreikampen i Feiring. Vi ble møtt med 80% helling og tenkte vel begge to at sånn kan det vel ikke gå hele veien.. eller?Vi kom til et veiskille hvor vi kunne velge å gå til høyre og venstre. Det sto ingenting om vanskelighetsgrad så vi rådførte oss med et kjærestepar som gikk bak oss gående med hund og bæremeis med et helt nytt barn oppi.
De var heller ikke proffe i dette fjellet så vi konkluderte sammen om at veien til høyre SIKKERT var lettest. Så det ble veien.
Veien startet veldig bra. Det gikk litt nedover, noe May kommenterte, - og Elin kommenterte AT Da blir det sikkert litt mer oppover etterpå... litt..
Vi går litt til, og enda litt og plutselig er det det jeg i MIN verden vil kalle en helling på 90 grader.. og det fantes ingen ende.
Elin på alle fire... og May etter. Melkesyra besøkte oss begge to, og vi priste skogstrolla for at det ikke var noen unger med på denne ferden. Så gikk tankene til det nyklekkede kjæresteparet med bæremeis... stakkars mennesker. (de gikk ikke sammen med oss, de ventet nok litt så vi fikk et forsprang)Akkurat i det vi faktisk begge to vurderte å snu uten at vi visste det selv, så møtte vi på mennesker på vei ned. De lo godt når de så oss. Rødsprengt i ansiktet og peste så jævlig at det var såvidt vi klarte å spørre de om hvor langt det var igjen å gå.
"Bare et par hundre meter igjen nå"
Bare... i 90 graders helling..
Vi går litt til. May setter seg, jeg prøver å fortelle henne at dette blir bare enda værre jo lenger hun sitter selv om det var fristende å følge hennes fotspor.
Det føltes som vi hadde gått ENDA mer enn et par hundre meter da vi møtte noen fler. Disse også med et smil om munnen. De sa de ikke går denne veien opp, det blir for tungt... Nå kødder du el?
Men de kunne fortelle at NÅ var det ikke mer enn 50 meter ish igjen.
Lys i tunnelen.
Siste kneika gikk vi vel tankeløse. Det eneste som sto i hodet vårt var vel å sitte, ligge, hvile, drikke vann, og sjokolade... Til og med Bella var sliten av denne klatringen nå. Hun så på meg med de øya, og det er nesten så hun truet meg med å bare løpe ned igjen med meg på slep.Vel oppe på toppen. Elin åpner sekken, drikker litt vann, gir vann til hundene og ser etter sjokoladen...
"Faen!! Sjokoladen ligger igjen i veska i bilen!!!" Jeg faller sammen med hodet i hendene. Jeg hører ALLE rundt meg ler. Når jeg åpner øynene så kommer det en mann bort til oss med en kvikklunsj til oss hver <3 Det er godt det finnes gode mennesker i denne verden.
Neste tur blir Fjellsjøkampen, Hurdal. Søndag 24. juli 2016
Bilder fra denne turen under:
 |
| Bevis på at det finnes gode mennesker i denne verden <3 |
 |
| turtuppene |
 |
| Bella |
 |
| Husk ekstra jakke om du ikke har med deg en hund. Du blir kald. |
 |
| varmekilde <3 |
 |
| Kjærlighet <3 |
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk takk <3