Fjellsjøkampen, Hurdal 812moh i torden.

Fjellsjøkampen:
812 moh
Ankomst: Kjør opp Skrukkliavegen(RV180) i Hurdal. Står skilt. Husk å stoppe å betale bompenger (via sms) på veien opp. 40 kroner
to markerte løyper, en bratt på 2,3 km og en litt slakkere på 5,7km.(vi valgte 5,7km)



Det er søndag, det er sol og Elin, May, Alexandra og hundene går bortover landeveien. Vi skal opp Fjellsjøkampen, det høyeste punktet i hele Akershus. Vi velger å gå den lengste ruta etter erfaringen med fjellklatringen opp Skreikampen sist søndag( jo kortere kilometer opp et fjell, jo brattere. Det sier seg egentlig selv... ). Siden kidden er med må vi jo vise hensyn. Og poenget med hele turen er jo å gå langtur. Så ALL in eller ingenting!

Himmelen åpnet seg putselig. Tordnet sprengte over Hurdal eller "nearby"..
Det er et punkt i fjellvettreglene som gikk igjen i tankene mine de 3 første sekundene:
"Det er ikke for sent å snu".
 Men så kom jeg på hva sjefen vår i Viasat sa til oss: "Se der kjære ansatte. De tingene dere ser oppi der er lyn-avledere. Det er helt trygt å fortsette å jobbe selv om det tordner". (jeg arbeidet som telefonselger back in the days, og jeg var good!) Jeg fortalte ikke May eller kidden om disse tankene, men vi gikk videre med et håp om at regnet ga seg snart... og skogtroll forby at det begynner å hagle!! Haglet så vi aldri, men det var ikke langt unna at vi så gjennom alt som het undertøy. Vi valgte jo alle hvite topper for anledningen, og min BH var rosa med hvite prikker på.. #påkledningSKILLS

KlissKlass Men smiler fordet!
Når værgudene fant ut at vi var gjennomsiktige nok så kom solen. Vi hadde kommet oss godt inn i skogen. Den blå himmelen og gjenskinnet fra solen gjennom alle trærne gjorde stien veldig vakker. Til nå er vel turen opp til Fjellsjøkampen den fineste turen vi har hatt selv om Tor slo litt med hammeren.
Jeg tror alle ville klare å gå opp den løypa vi tok i dag. Den var ikke for bratt, og det var lett å få med seg beina. Eneste man må være litt obs på er å ikke gå rett inn i et tårn av maurtuer, og med "et" mener jeg ikke bare "ETT", men mange. Maur er sosiale dyr. De liker å bygge husene sine der du skal gå, og går de forbi så ELSKER de å ta turen over skogene dine og oppunder buksene dine. Så husk å ha lange nok sokker så du kan ha de OVER buksen, SELV om du ser ut som en klovn (sitat: min datter)
Det blir litt brattere mot slutten hvor hvertall vi utrente wannabe-skogselskere merket at kroppen jobbet. Svetten rant over og dominerte regnvannet. Men ikke gi opp her. Det flater ut et lite stykke rett før toppen.
For å få den beste utsikten så må du opp i tårnet. På bakkenivå ser du ingenting pga alle trærne. Ikke glem å skrive i gjesteboka.

Neste tur er neste søndag til Nipkollen, Nannestad
 Bilder fra denne turen under:
min datter er veldig flink til å ta bilder

min datter sa jeg var frekk som tok dette bildet...

starten av turen. allerede her er det fint

her er det ikke mennesket som går tur med hunden, men omvendt

nærmer oss toppen

TOPPEN

Bella slapper av i skyggen

mens jeg var opptatt med å ta bilder spiste denne 9 åringen opp alt pålegget mitt (kokt egg)

fornuftig pike som smørte med seg matpakke

utsikt fra tårnet

utsikt fra tårnet

utsikt fra tårnet

utsikt fra tårnet

når jeg ser disse bildene så tror jeg at jeg dropper foundation neste gang

her er vel alt vi kunne sett fra tårnet om det ikke var tåke

vakre Bella

kos må til

på tur hjemover

en veldig fornøyd bloggforfatter

fantastisk eventurskog

noen ganger når man går helt forann må man stoppe å vente litt og da øver man på selfier i flere vinkler

veldig vakkert

...

tror hun leker filosof og at hun leser på en bok

nesten ved bilen

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ramstadsjøen, Rælingen

Nipkollen, Nannestad.

Gjeddevann